16 384

På bildet over her, ser du 16 384 prikker. Det handler på en måte om sjakk, men mest om telling.

Det finnes en fortelling om oppfinneren av sjakkspillet. Det ble utlyst et oppdrag om å finne på noe gøy til kongen, eller noe sånt, og sjakk vant. Han som oppfant det skulle få belønning av kongen, kan kunne be om hva som helst som belønning for denne flotte oppfinnelsen. Han svarer at han ønsker seg korn. Ett korn for den første ruten på brettet. To for det neste, fire, åtte, seksten, trettito, og så videre. 64 ruter. Kongen blir fornærmet, som om han skulle vært en fattigfrans og ikke kunne belønne helt klekkelig for dette her, kongen blir sint og dømmer oppfinneren til døden. Oppfinneren sier, ikke drep meg, hvertfall ikke før dere har regnet og målt opp denne belønningen. Hoffets beregnere settes på saken, og det ender med at oppfinneren blir halshogd likevel, for de kom fram til at i hele landets rike finnes det ikke så mange korn, og at det var alt for frekt å be om noe som kongen ikke kan gi.

Denne historien ville jeg teste i praksis, i tegningen. Telle prikkene. Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg liker å telle eller ikke. Om jeg har sansen for at alt kan telles, at vi teller alt nå om dagen, eller om jeg foretrekker å la være.

På den ene siden, setter jeg pris på en god stoppeklokke. En streit Casio for eksempel. Sjekke hvor lang tid det egentlig tar å kjøre til jobb. Eller hvor lang tid jeg egentlig bruker på å rydde kjøkkenet. Greit å vite hvor mange minutter det er herifra til togstasjonen, om google er nøyaktig eller ikke. er hvertfall praktisk, men må legge inn slingringsmonn for snø og is.

De store tallene derimot, er jeg ikke så veldig glad i. Jeg ramler fort av lasset når det kommer til store tall, millioner eller milliarder hvem bryr seg, antall kilometer herifra til satellittene, eller kroner i statsbudsjettet. Skal jeg bli imponert av slike store tall, eller skremt, eller hva vil du. Jeg ser lettere forskjellen på 3 og 42 enn størrelsesforskjellen mellom månen og sola. Sammenligninger som at månen er like langt herifra som så mange skilpadder stablet oppå hverandre, hjelper ikke.

I åpningskapittelet til boka mi Apofenia, ser du de kornene til de første 17 rutene på sjakkbrettet. Dobling av antall prikker, helt fram til 65 536 prikker. Jeg valgte å stoppe der, kom fram til at det å telle prikker tar mye lengre tid enn å tegne de og det blir et helt eget prosjekt i seg selv. 1,2,4,8,16,32,64,128,256,512,1024,2048 og så videre. Du kjenner kanskje igjen tallene hvis du har greie på data så kjenner du til disse tallene. Man får ikke gjort noe på maskinen hvis man måtte telle alle bytene inni der.

Du kan kjøpe boka Apofenia i nettbutikken her, eller hos noen få utvalgte smale bokhandlere.